Apropos forige innlegg..
Jeg har lenge tenkt på å skrive et litt mer innholdsrikt innlegg om temaet, men det er vanskelig å få noe ned uten at det blir for personlig.
Men;… det er mulig å gjøre et nytt forsøk.
Jeg gikk vgs på en kristen internatskole langt inni Hardanger et sted. Ikke akkurat det enkleste stedet å være skeiv på. Riktig nok var jeg ikke åpen for andre enn de nærmeste, but still. Man går rundt og er noe som flesteparten har et ytterst lite forhold til, og hvor de fleste en gang har lært at sånne som meg er styggedom.
Man snakker ikke høyt om det, og når det blir nevnt, blir det nevnt som “de der”. For “de” finnes jo ikke der. Man går rundt og er “noe” og det “noe” skal helst være usagt, og man skal egentlig bare holde kjeft om hele temaet. Mest fordi mange egentlig ikke forstår hvorfor de er i mot “dem”, men man har lært det, og man har fått med seg at det står i Bibelen. Men rent etisk så skjønner man ikke hvorfor “de” ikke får elske hverandre. Fordi kjærelighet er jo det største i kristendommen.
Ja, så man holdt kjeft, da. Jeg diskuterte med de som var enige med meg. I andre forsamlinger holdt jeg stort sett kjeft. (men kom temaet opp, klarte jeg aldri å tie helt. Folk vet ikke hvordan det er, derfor kan jeg ikke la være å si noe) Det er nesten verre å holde kjeft om det, enn å diskutere det med noen. Å ikke vite hva enkelte mener om saken, er tøffere enn å vite at de misliker det(deg?) sterkt. Da kan man i det minste unngå dem. Det er alltid en liten tanke borti bakhodet der et sted som lurer på om disse folkene hadde snakket til deg dersom de visste.
Det er rart å tenke tilbake på. Hvordan miljøet der borte var så fredlig og godt. Folk var så snille med hverandre, og alle snakket fint om og til hverandre. Kjærlighet ble sett på som det største, og man handlet på god vei der etter også. Men så kom homofilidebatten, og kjærligheten var plutselig ikke så viktig lenger. Det ble en debatt om “de”, som om de ikke en gang var menneskelige vesener med tanker og føleøser. Heller sexgale vesener som ikke kan forelske seg. Nåja, dette gjaldt ikke alles meninger. Det var en god gjeng av de som såg mennesket i homoene også, heldigvis.
Men ja, det er rart. Jeg skjønner det ikke. Jo, jeg skjønner det. Men jeg godtar det ikke. Det skal ikke være sånn. Enkelt og greit.
Jeg tror ikke jeg har tatt så mye skade av forholdene der da, bare for å ha nevnt det. Helt ærlig kan det heller ha virket styrkende. På en måte er man forberedt på å møte motstand. Samtidig skal det ikke være nødvendig å forsvare seg selv slik, eller å gå rundt i redsel for å måtte forsvare seg selv.
Men holdningene må endre seg. Man skal ikke måtte skjule seg eller leve i konstant frykt for at noen finner ut hvem man er. Ikke i Norge, et av verdens beste land å bo i. Ikke på et sted der kjærlighet står i sentrum. Ikke noe sted.
Missforstå meg rett. Folkene på skolen er verdens herligste folk, og jeg savner dem veldig mye. Men noen ting kan man bare ikke se bort i fra, og det irriterer meg. Dette gjelder ikke bare meg, men også alle de som har gått eller går der som har en annen legning enn heterofil. Man skal kunne føle seg velkommen, selv om man forelsker seg i samme kjønn. Jeees. *oppgitt*
Så…
Let’s open our eyes a little, shall we?
Vel, du var ikke alene iallefall!
Både meg og Larsi står bak deg og veiver regnbue-flagget! (okay, DET var cheezy… Men du skjønner hva jeg vil fram til 
) Men enig med det der med kjærlighet og kristne…. Hvis jeg hadde forelska meg i en gutt (veldig lite trolig) så hadde det ikke vært ende på slekt som skulle gratulere og gratulere litt til… Men om jeg hadde funnet meg en jente, hadde nok pipa fått en annen låt ja!
Right. Som om det egentligt betyr noge. Rare rare rare oppfatningar som e ute og går. Hjelp.
Eg forstår ikkje kossen folk kan ta seg den frihet te å fortella kossen andre ska var.
Eg skjønner at du føler det sånn,Vilde, men ikkje glem at de fleste er ikkje imot PERSONEN, men uenig med måten man lever på når det kommer til det. Om du vil leve slik er jo helt opp til deg selv. Folk som drakk ofte på skolen ble det jo reaksjoner på, de som ble gravide ble sett rart på, osv osv. Men det betyr ikkje at de er imot folkene, men LIVSSTILEN er “avvikende” iforhold til de andre. you get me?
Skjønner at det er frustrerende å høre at folk kan finne det provoserende når man er slik selv. Og eg tolererer absolutt ikkje folk som skjeller andre ut med feile hensikter, fordi de er homofile. Men folk har meninger om så mangt. Noen mener sex før ekteskapet er feil, og noen mener homofili er feil. Noen mener det er feil å skrelle appelsin på en annen måte enn de selv gjør det. Noen blir gal av smatting. Men skal du ta hensyn til ka folk kan tenke, føle og mene om det, kan man jo bare sitte på ræven hele livet sitt uten å røre en finger.
Eg foreksempel, er imot at folk drikker seg så fulle at de ikkje vet ka de gjør – for deres egen skyld. Men ka de velger å gjøre, er fult og helt opp til de. Eg kan prøve å fortelle de ka eg syns om det, men der er grensen for ka eg kan gjøre nådd. På samme måte er det mangen som er imot homofili, og er det på bakgrunn av kristendommen, så er det nok ofte for “din egen skyld”, fordi de har oppfatningen av at det er feil iforhold til kristendommen, og vil beskytte deg for synd. (det er da DERES tolkning av det de mener er rett i kristendommen, ikkje nødvendigvis det “sanne”.) Det var en kristen venninne av mamma som snakket med meg en halvtime i tlf om at eg ikkje burde flytte sammen med Remi, fordi det ville være å leve i synd. Og ja, det gikk innpå meg, og eg ble ganske irritert. Men så innsåg eg at hon mener det som omsorg, fordi hon ikkje ønsker at eg skal være “syndig”. Likevel flytter eg ilag med han, på tross av det hon sier.
Det eg egentlig prøver å si, er at folk har meninger om så mangt. Noen mener at det å ha et lykkelig liv er det samme som å leve materialstisk, og det er vel noe av det som provoserer meg mest her i verden. Man kan si fra om det, og så får de gjøre som de vil videre. Men man skal ikkje kreve at andre skal gjøre slik som man selv tenker.
Okei, såå… hovedpoenget er at i en kristen sammenheng blir du nok oftest fortalt dette fordi de mener å advare deg. Det er ikkje DEG de er ute i å fortelle deg om, men selve livsstilen. På lik linje med at eg blir samboer. Men ka du ender opp med å gjøre, er fremdeles ditt valg. See my point?:)
One thing::::: Homofili e IKKJE ein livsstil. Det e noge ein e. Ein velge det ikkje, og e grusomt vanskeligt å “holda tebars”. Sjå for deg å ta vekk alle følelsar du har hatt for folk, og nå kjeresten. Ein E noge som ikkje blir godtatt. Og det kan enkelt og greit ikkje endras på barra fordi nogen meine det e feil.
Agreed: Ein ska kje bry seg om ka folk meine. Men når det går ut øve at folk ikkje tørr å leva ut seg sjøl pga reaksjonane, og ende opp med psykiske problemer og ting som verre e- då syns eg ein bør begynna å bry seg, og sei i frå. Folk har kje rett te å ødelegga andre.
Eg skjønne koffer kristne tenke sånn. Men av reint fornuft, etikk, sunt bondevett- så e det ikkje sånn at ein havne i helvette av å elska nogen. Koffer e det bedre å gå i krig enn å elska nogen av sama kjønn. Unnskyld meg. Hvis dar nå e ein gud, koffer har an skapt folk homofile? Spør kin du vil. Folk prøve stadig vekk å holda seg vekke fra legningen sin og “bli” heterofile. Den dagen det funke, gratulera!
Eg klare kje sjå på det som omsorg men ein kontrollerande peikefinger som fortelle koss andre ska var. TRU MEG dei som e homofile har stort sett tenkt seg nøye(!!) om før de “leve ut” noge som helst, og trenge verkeligt ikkje aent enn ei støttande hånd. Ikkje ein peikefing. Folk har absolutt ingenting med det å gjer. Koffer ska vilt fremmande (eller ikkje vilt fremmande) få lov te å sei noge om mitt seksualliv/kjærlighetsliv? Eg holde kjeft om derras sjøl om eg kanskje ikkje syns at heterofili e den rette tingen (for meg vell og merka). Det handle om fordommar, kontroll og redsel for “uvante” ting. Omsorg e barra det de unnskylde seg med.
Ein ska få lov te å meina ka ein vil, men når det e heilt vesentlige ting som går på menneskeverdet te folk, då bør ein tenka seg om to gonger.
Homofile e kje ein trussel mot menneskeheten, eller mot nogen andre. Koffer ska me heila tie få hørra at vår såkalte livsstil ikkje e rett? “den du e e feil”. Det e det de seie. Uansett koss ein snur å vende på det så e det det de seie.
Leve me (itte derras syn) i synd- so be it. Eg vil heller leva i synd enn å leva et liv der eg lyge te meg sjøl og alle- det e barra forferdeligt. Folk har ingen rett te å fortella at “nei, det du føle e gale”.
Phew. Långt og hissigt svar. O engasjement
Sorry viss eg hørres krasse ut, men shit au, eg gir meg ikkje!
Edit:
Unnskyld Benne: Sambuar og forlovede, ikkje kjereste
Altså.
For det første blir det egentlig feil å kategorisere kristne som “sånn og sånn”. Vi er alle mennesker, og veldig ulike. Mangen e for homofili, og selv mener eg det er myyyyyyye bedre som kristen å være homofil enn å gå i krig! Det er det nok mangen andre som også mener.
MEN noen som er ekstreme sier såklart mye dritt, og en del mener det nok ikkje som omsorg, men i mine øyne er det det mangen gjør. Sånn som de kristne som går på gaten og skal “omvende ” alle og spørr veldig personlige spørsmål rett til deg – de mener det godt mot deg, og det er jo for de personene sin skyld de gjør det, men eg blir jo vettskremt av det sjøl – så om det er slik det virker, er ofte tvilsomt.
Eg skjønne at det e sykt frustrerende for de som er det sjøl at samfunnet snakker på den måten.. Og det blir feil hvis de konfrontere feks. deg med at det e “feil” fordi DE har et problem med å se deg sånn. Men hvis det e fordi de tenke på deg og mener det beste for deg, mener eg det annerledes. Likevel kan de ikkje styre deg med det – de kan si fra en gang, og
For meg er det en livsstil. No er det mulig eg har en politisk ukorrekt definisjon av livsstil, men eg tenker livsstil er alt som innebærer kordan man lever. Hetrofili er en livvstil for meg også, så håper ikkje du tok deg nær av det, er bare en måte for meg å uttrykke meg på som vi sikker definerer annerledes.
Poenget mitt er absolutt ikkje å kritisere deg på noen som helst måte, og du og Tonje virker utrolig skjønne sammen! Det eg mener er bare at mangen av de som snakker høyt om dette i samfunnet, og har en religiøs bakgrunn for det, enten de er kristne eller muslimer, sier det for de homofile sin del. Fordi noen av de tror de da lever i synd. Men det er som sagt absolutt ikkje alle som gjør det av denne grunnen, noen gjør det bare fordi de ikkje tåler å se på det selv. Og DA kan de bare ryke og reise.
Men eg kan meina møkje om kass ting som e det besta for nogen. Det betyr ikkje at eg har rett te å uttala meg om det, eller at eg har rett på nogen måte. Det som e best for folk vett de nok best sjøl. Med mindre ein e ein nær venn/familie så koffer ska ein få lov te å fortella ka andre ska var?
De kritisere kossen/Ka folk E. Det e det samma som viss nogen sko sagt noge på at folk e mørke i huden. De E mørke i huden, de e født sånn. Det e å rakka ner på menneskeverdet å be de forandra seg. Du kan kje gjer ein svart person kvit. Og koffer ska ein villa det?
Koffer ska ein få lov te å fortalla folk at det folk E e gale? Det e kje noge ein gjer eller finne på. Ein blir født sånn, og det e lite som tilseie at det forandre seg noge særligt.
Å fortella nogen at “sånn du E- e feil” e barra utruligt sårande og himla respektlaust. Uansett koss ein meine det.
“Har du kje noge godt å sei te nogen- hold kjeft”. Right?
Ein livsstil e noge du velge. Homofili e kje ein livsstil.
Here u go: “Livsstil er et udtryk for den måde man VÆLGER at leve sit liv på. Der findes mange forskellige livsstile og de er ofte både geografisk og kultureltbetinget eller begrænset.”- Wikipedia
Homofili e IKKJE et valg- og heller IKKJE ein livsstil. Du valgte ikkje å bli hetero. Eg valgte så absolutt ikkje å bli homo Punktom.
Fordi folk trur på ein Gud, betyr ikkje at de har rett te å såra folk(!) fordi de trur at det de meine e det retta. Det e barra respektlaust.
Punktom.
okei, da tenke eg på livsstil annerledes enn definisjonen
eg tror heller ikkje at du valgte å bli det!
Tror eg gir meg her, før det blir alt for intenst
haha …. men sånn at det ikkje blir noe konflikter her ; poenget mitt e IKKJE at eg ikkje respektere deg, det gjør eg absolutt. Eg bare mener at når folk mener det for din egen skyld, så er det noe annet. Men det e bare ulike tankegang hos meg og deg, sånn er det bare 
Men som sagt, om du e hetero, trans, homofil, nekrofil, whatever, så ser eg no ikkje annerledes på deg som venn fordiom, så for all del ikkje tro det var det eg mente!
Hehe, I know. Eg barra ser ikkje koss ein kan godta at folk e så respektlause.
For om de meine det av omsorg, så e det virkeligt ikkje omsorgsfult å sei te folk at den de e ei feil.
Men sjøne ka du meine. No harm done!